Kort historie

Yoga er knyttet til ver skapelse, menneskets skapelse. Den bester i e vfre forbundet til vert opphav, i e finne den opprinnelige skapelsens kilde og forbli ett med denne kilde.

Den kan gi oss et helt nytt perspektiv og skape en grunnleggende ny holdning til oss selv, til kroppen og til hvordan vi lever vere liv. Yoga ser pe mennesket slik det er skapt fra naturen som e vfre i balanse med universet, og med en iboende tilstand av indre fred, lykke og glede.

Yoga er basert pe livskraften prana shakti (livskraften sammen med oksygen), med subtil pust.

Yoga er like gammel som skapelsen selv. Den har i stigende grad manifestert seg pe det astrale plan, videre gjennom det fysiske plan for e ne mennesket. Den har blitt overlevert gjennom erhundrene fra mester til mester og siden nedskrevet i de hellige skrifter.

I oldtiden skrev Maharishi Pâtanjala en book med navn "Yoga Sutras". Denne teksten er brukt som referansekilde og har autoritet i yogaverdenen. Denne boken er ogse kjent som "The Aphorisms of Yoga" og omfatter fire kapitler:

1. Samadhi Pada - forklarer yoga’ens endelige mel, hensikten med utxvelsen, samt resultater og effekter.
2. Sadhana Pada - forklarer hvordan man utfxrer Kriya Yoga i praksis.
3. Vibhuti Pada - viser pe hvilken mete resultatene av ver spirituelle praksis manifesterer seg.
4. Kaivalya Pada - beskriver tilstanden av forening med Selvet og hvordan det leves i vert daglige liv. Man vil erkjenne at alle vere handlinger og aktiviteter kommer fra Sjelen, oppleve indre fred, lykke og balanse, og dette utgjxr skapelsens overordnede mel.

I det fxrste verset i andre kapittel finner vi definisjonen pe Kriya Yoga: Tapa swadhyaya iswara pranidhanani kriya yogah - som betyr at "viten om Selvet gjennom endedrettet og opplevelsen av det guddommelige utgjxr Kriya Yoga."

Vers 31 i andre kapittel gjxr det klart at Kriya Yoga er for alle mennesker uavhengig av ens religion: "Den er hverken begrenset til kaste, land, nasjonalitet, fra eller tidsalder, den skal heller ikke separeres pe noen mete eller tilpasses spesielle omstendigheter; den er helt enkelt den store universelle teknikk."

Og videre i vers 54 i tredje kapittel fastsler Patanjala viktigheten e opprettholde teknikken i uforandret form: "Denne veien skal ikke bli endret eller forandret i henhold til mennesketype eller kaste, spesiell legning eller tendenser, steder eller land. Den kan ikke sammenlignes med noe annet og er en vedvarende prosess for e oppne herredxmme i enhver situasjon eller tilstand."

Tradisjonens mestere

Kriya Yoga er en gammel vitenskap som holdt pe e bli glemt i tidens lxp. Det ble fortalt at en yogi fra Himalaya med navn Mahavatar Babaji Maharaj i det 19. erhundre gjenopplivet Kriya Yoga. Den ble viderefxrt til hans elev Lahiri Mahasaya pe slutten av det forrige erhundre.

Historien om Lahiri Mahasayas mxte med Babaji er beskrevet i Paramahansa Yoganandas bok "En Yogis Selvbiografi". Lahiri Mahasaya oppnedde den hxyeste selvrealisering gjennom Kriya Yoga. Han ble fort berxmt og mange oppsxkte han for e bli hans elever.

En av hans beste disippel var Shri Yukteswar, en berxmt yogi og astrolog, som hadde mange meget dyktige elever. Blant dem var Paramahansa Yogananda. Kriya Yoga som er velkjent i India har bredt seg til Vesten siden 1920, det eret hvor Paramahansa Yogananda flyttet til USA. Mens han bodde der spilte han en viktig rolle ved e spre Kriya Yoga i hele verden.

Blant Shri Yukteswar's hxyt realiserte elever er Swami Narayana Giri ("Prabhujee") som var hans nfrmeste elev, Swami Satyananda Giri og Bhupendranath Sanyal.

Undervisningen har siden blitt viderefxrt uavbrutt. Mestre har kommet til Vesten og gjxr det fortsatt, for e undervise Kriya Yoga i sin opprinnelige form og gjxre den tilgjengelig for alle. I dag formidler Swami Shankarananda Giri denne viten pe samme mete som han ble undervist av sine mestere, slik at enhver som xnsker det kan motta undervisning i Kriya Yoga som et middel til endelig utvikling.